Halvdan Sivertsen - Kjærlighetsvisa Vers 1:

^CNår sommerdagen ^Gligg utover la^AMndet, ^DMog du å æ har^G7 funne oss ei str^Cand. ^GOg fire kalde pi^Els ligg neri van^AMnet, ^D7og vi e brun og fin å hand i h^Gand. ^G7Når vi har prata om ei bok vi l^Cika, ^Gog alt e` bra og ikk^GMe te` å t^Aru. ^DMIngen e så ^Cgo` ^Gsom^AM du ^EMda, ^DMingen e så ^Cgo` ^G7som ^Cdu.

Vers 2:

^COg når høsten finns og^G hverdagslivet ^AMventa, ^DMog fuglan tar te v^G7ett og flyg mot s^Cør. ^GOg vi får slit me ^Eregninga og re^AMnta, ^D7og meininga forsvinn i det vi gj?^G?r. ^G7Når vi må over mang en liten^C avgrunn, ^Gog ofte på ei ^GMfalleferdig b^Aru. ^DMIngen e så ^Cgo` ^Gsom^AM du ^EMda, ^DMingen e så ^Cgo` ^G7som ^Cdu.

Vers 3:

^CMen av og tell da t^Gegnan blir for t^AMydelig, ^DMog dem som sett me m^G7akta gjør mæ sk^Cræmt. ^GNår de fine ordan ^Edæmmes bi motby^AMdelig, ^D7og tankan bak e jævli dårli ^Ggjæmt. ^G7da har æ ei som veit at folk vil ^Cvåkne, ^Gog at vinden i fra h^GMøyre snart må ^Asnu. ^DMIngen e så^C go` ^Gsom^AM du^EM da, ^DMingen e så ^Cgo` ^Gsom ^Cdu.

Vers 4:

^COg når æ kryp te ^Gkøys å frys p?^AM? beina, ^DMog du har lagt dæ^G7 før mæ å e^C varm. ^GDa vet du æ e l^Eiten og al^AMeina, ^D7Og låne mæ litt dyne å e^Gi arm. ^G7Og dagen den e viktig og den kræv ^Coss, ^Gmen natta den e ^GMmin å din og ^Any. ^DMIngen e så ^Cgo` ^Gsom^AM du^EM da, ^DMingen e så ^Cgo`^G7 som^C du.

Halvdan Sivertsen - Kjrlighetsvisa