Morten Abel - Nasjonalen

Det e ett ^C#stykke ^G#/Cned te ^A#mbyen m^G#en eg f^F#oretr^G#ekke å g^C#å. Gjennom ^C#rekkehu^G#/Cs der ^A#mfotballba^G#nen, L^F#edålparken lå. Nå e ^C#veien ^G#/Casfalt^Hert, ^A#mog alle ^G#kjøre for o^Hg nå. ^{A#m G#/C C#}Det de ^D#mhadde ^Fmglemt m^F#en so^C#/G#m de plutselig kom ^C#på.

Så e den ^C#ende^G#/Clig t^A#mebake^G#, denne d^F#agen^G# i Apri^C#l. Og et ^C#øyebl^G#/Cikk med ^A#mlykke^G# gir et ^F#etterlengta giv. Og det ^C#gjelde^G#/C å stå t^Hidlig o^A#mpp før s^G#olen har^H tatt t^A#mak. ^G#/C Det e ^C#endå m^D#mange time^Fmr te ^F#mornin^C#gen blir ^Adag.

^ASå kom t^Eebake når du ^Dsavneeee^{F#m F#m A}Å høre ^Ebølgene fra ^Hmhaveeet. ^{F#m F#m A}Her har du ^Enågen du kan ^Hmdela det m^Ded. ^{D F#m}Her har du ^Anågen du kan ^Edela det m^Ded. ^D

Og eg har ^C#lenge ^G#/Cgått å ^A#mgrubla ^G#på kor ^F#dette ^G#bere ^C#henn. E det for ^C#seint å ^G#/Cta kont^A#makt igj^G#en e^F#tte alt det som har ^G#skjedd? Og me ^C#skulle bare^G#/C ha ett ^Hli^A#mte o^G#pphold ^Hog så ^A#mse, ^G#/C og så ^C#kanskje ^D#mprøva ^Fmpå igje^F#n, men du^C#/G# vil vell ikkje ^C#det.

Det går en ^C#sti ned^G#/Cover langs ^A#mjernba^G#nen der^F# me ple^G#ide å gå.^C# Der vokste s^C#kogen ^G#/Cned te ^A#mstranden m^G#en den ^F#fins ikkje lenger ^G#nå. Det e ^C#merkel^G#/Cige ti^Hng så sk^A#mjer, ^G#ting ^Hman ikkje^A#m ser. ^G#/C Men eg ^C#stille ^D#mingen s^Fmpørsmål ^F#merr, men ^C#ønske du va ^Aher.

Så komme ^Edagen, da ^Ddu ville^{F#m F#m A}Komma t^Eebake te ^Hmdin elskede^F#m. ^{F#m A}Men du har ^Eingen du kan ^Hmdela det^D med. ^{D F#m}Nei du har i^Angen du kan d^Eela det me^Dd. ^D

^AMen så kom ^Eda du^D måtte^{F#m F#m A}Komma t^Eebake te ^Hmdin kjærest^F#me. ^{F#m A}Nei du har ^Eingen du kan ^Hmdela det^D med ^{D F#m}Nei du har i^Angen du kan d^Eela det me^Dd. ^D