Halvdan Sivertsen - Kjaerlighetsvisa

Når^C sommerdagen^G ligg utover^Am landet ^Am/G og ^Dmdu og æ har^G7 funne oss ei^C strand. Og ^Gfire kalde ^E7brus ligg ned i ^Amvannet, og ^D7vi e brun og fin og hand i ^Ghand. Når^G vi har prata^G7 om ei bok vi^C lika og ^Galt e bra og ^Gmikkje til å^E7 tru

^DmIngen e så^C go^G som^Am du^Em da ^DmIngen e så^C go^G som^C du.

Når^C høsten finns o^Gg hverdagslive^Amt venta ^Am/G og ^Dmfuglan tar te ^G7vett og flyg mot ^Csør, og ^Gvi får slit med^E7 regninga og^Am renta, og ^D7meninga forsvinn i det vi ^Ggjør. Når^G vi må ove^G7r mang en lite^Cn avgrunn, og ^Gofte på ei^Gm falleferdig^E7 bru.

Men ^Cav og til når^G tegna blir før^Amr tydeli^Am/Gg og ^Dmdem som sett med ^G7makta gjør m?^C? skremt. Når de^G fine ordan^E7 demmes blir mo^Amtbydelig og ^D7tanken bak e fryktlig dårlig^G gjemt. Da ^Ghar æ ei som^G7 vet at folk vil^C våkne og at ^Gvinden i fra ^Gmhøyre snart vil^E7 snu.

Og ^Cnår æ kryp ti^Gl køys og frys ^Ampå bein^Am/Ga og ^Dmdu har lagt dæ^G7 før mæ og^C e varm. Så^G vet du æ ^E7e liten og ^Amaleina og ^D7låne mæ litt dyne og e^Gn arm. Og ^Gdagen den e ^G7viktig og den ^Ckrev oss, men ^Gnatta den e ^Gmdin og min og ^E7nu.