Finn Bø - Norge i rødt hvitt og blått

Hvor h^Den du går i li og fjell, en v^Ainterdag, en so^Dmmerkveld, ved fjord og ^A7fossevel^Dl, fra e^Dng og mo med furutrær, fra h^Aavets bryn med fi^Dskervær og til de hv^A7ite skj^Dær, mø^Ater du l^Emandet i t^Arefarvet d^Emrakt, s^Avøpt i et g^Emjenskinn av f^Alaggets farv^A7eprakt. D G (B7) Em Se, en hvitstammet bjerk oppi hei - en rammer st^E7riper av blåklokker i^A7nn mot den rø^Ddmalte ^Astuen ved v^Deien; d^Get er f^Dlagget som va^A7ier i vi^Dnd! G (B7) Em Ja, så hvit som hvite er sne - en, og det r^E7øde har kveldssolen få^A7tt, og det b^Dlå gav sin fa^Arve til br^Deen, ^Gdet er No^Drge i r^A7ødt, hvitt og b^Dlått.

En vår^Ddag i en solskinnsstund på b^Aenker i Student^Derlund der sitter ha^A7n og hun^D, to un^Dge nyutsprungne russ, to ga^Anske nylig tente ^Dbluss, i tyve grade^A7r pluss^D. Hu^An er som^Em en gryen^Ade forsomm^Emerdag, s^Aom farves a^Emv gjenskinnet^A fra det nor^A7ske flagg. D G (B7) Em Ja, så hvit som det hvite er kjolen, og så rød^E7t som det rø` hennes ^A7kinn, hennes øyn^De er bl^Aå som fiole^Dn, h^Gun er f^Dlagget som va^A7ier i vi^Dnd. G (B7) Em Han har freidig og hvitlugget panne, og en lu^E7e i rødt har han fått.^A7 Med en l^Dyseblå tiltro^A til lande^Dt ^Gstår vår ^Dungdom ^A7i rødt, hvitt o^Dg blått.

De kje^Dmpet både hun og han! Nå l^Ayser seirens ba^Dunebrann utover Norges^A7 land. ^D Mot h^Dimlen stiger flagg ved flagg som t^Ausen gledesbål i ^Ddag for alle vun^A7ne slag^D. De^At knitre^Emr som før^A over hytt^Eme og slott e^At flammende^Em merke i rødt^A og hvitt og^A7 blått. D G (B7) Em Som et regnbuens tegn under skyen skal det ^E7evig i fremtiden stå.^A7 Se, det gl^Ditrer i^Agjen over b^Dyen i^G det rø^Dde og hvite o^A7g blå. ^D G (B7) Em La det runge fra gaten og torget, over lan^E7det som nordmenn har f^A7ått: Du er vå^Drt, du er vår^At, gamle N^Dorge! ^GVi vil kl^De deg i^A7 rødt, hvitt og^D blått.