Eyvind Skeie - En krybbe var vuggen

En ^Ebkrybbe ^Bb/Ebvar ^Ebvuggen som ^Gmventet ^Cham ^Fmher, det ^Bblille barn ^EbJesus, vår ^F7Frelser, så ^Bbkjær. Men ^Ebstjerne^Bb/Ebne ^Eblyste helt ^Gminn der ^Chan ^Fmlå, det ^Bblille barn ^EbJesus, på ^Fmleiet ^Bbav ^Ebstrå.

Så ^Ebenkelt ^Bb/Ebog ^Ebstille kom ^GmGud til ^Cvår ^Fmjord. Så ^Bbhøyt er jeg ^Ebelsket av ^F7Jesus, min ^Bbbror. Han ^Ebkom fra ^Bb/EbGuds ^Ebhimmel, Gud ^Gmselv var ^Chan ^Fmlik, men ^BbJesus ble ^Ebfattig, og ^Fmjeg er ^Bbblitt ^Ebrik.

Fra ^Ebkrybben ^Bb/Ebtil ^Ebkorset gikk ^Gmveien ^Cfor ^Fmdeg, slik ^Bbåpnet du ^Ebporten til ^F7himlen for ^Bbmeg. Vel^Ebsign oss, ^Bb/Ebvær ^Ebmed oss, gi ^Gmlys på ^Cvår ^Fmvei, så ^Bballe kan ^Ebsamles i ^Fmhimlen ^Bbhos ^Ebdeg!