Antena - Vaalerenga kjerke

^GDa høsten var som klarest^Am - en september ettermiddag strødde skjebnen ut små gnister pÃ?^G? Vålerenga. Bud gikk ut over byen - ^Amtil kvinne og til mann om at kjerka opp i parken sto i ^Gbrann. ^D

Det var ^Emmange som tok v^Deien - som f^Emølte de mÃ^Hm¥tte dra opp til ^Csmåhus og sti^Glle gater - mell^Dom Galgeberg og Etterstad. ^CFlammene ^Ddansa i ^Gkvelden - ^Clyste mot ^Dåse^Gn bak da ^CVål^Deren^Emga kjerke - fik^Amk himmel`n sjø<sup>G</sup>l til tak - <sup>Am</sup>fikk himmel`n sj?^G?¸l ^Dtil tak.

^GSå mange minner - og tanker^Am - lever i en menneskekropp knytter oss til steder der vi vokste ^Gopp. Kjærlighet til ei gate - ^Amtil et hus og til en gård der vi brukte våre aller bes^Gte år^D.

Og ^Emmange som stod der i ^Dparken - ^Emvar døpt i kjer^Hmka en gang og hadde^C spasert over gu^Glvet - ^Dmens bryllupsklokka klang. ^CFlammene ^Ddansa i ^Gkvelden - ^Clyste mot ^Dåse^Gn bak da ^CVål^Deren^Emga kjerke - fik^Amk himmel`n sjø<sup>G</sup>l til tak - <sup>Am</sup>fikk himmel`n sj?^G?¸l ^Dtil tak.

^GI parken - stod det menn - ^Amsom hadde spelt fotball siden dem var små og siden ble helter for Klanen på Sto^Gre Stå. Der sto unge, menn og kvinner -^Am som hadde flytta inn i seinere år for å gi nytt liv til en del av by^Gen vå^Dr.

Og ^Emorgelet spilte ^Daleine - ^Emjeg sverger på at det ^Hmer sant og ^Ckjerkeklokka ^Gringte - ^Dda taket til slutt forsvant. ^CNaken, gr^Då og ^Gøde - s^Com en skyg^Dge mot^G åsen bak da ^CVål^Deren^Emga kjerke - fik^Amk himmel`n sjø<sup>G</sup>l til tak - <sup>Am</sup>fikk himmel`n sj?^G?¸l ^Dtil tak.