Autoscroll
1 Column 
Text size
Transpose 0
JØRGEN HATTEMAKER
DJa, fysst så vil jeF#m nevne minG stilling og minD stæinn: je Gstår og svarveD hatter iE7 Salomo sittA læinn. SjølG bær' je navneD/F#t Jørgen, Emså skilnadenF# er stor, men Bbåde je ogEm Salomo komA7sus4 nakne tel våDr jord.
Refr.:
GSola skinn' påD deg såA skuggen fell p?D? meg, men Ggraset er Dgrønt forA7 æ Dille.
Når liljene på marken i fager blomstring står og æille himlens fugler sin glade trille slår Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend og morgendagen, Salomo, hva veit vel vi om den. Refr.: Sola skinn' på deg... Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat, je sug på tørre skorper og kæille det for mat. Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får. Refr.: Sola skinn' på deg... Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt, je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit. Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå, vi går mot såmmå paradis og hører harper slå. Refr.: Sola skinn' på deg... Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind, da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn. Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den som står og svarve hatter uti hattemakergrenn, Refr.: og sola skinn på meg så skuggen fell på deg,