Alf Prøysen - Den første løvetann

Det ^Gsto en liten løvetann så ^Cfreidig og til^Gfreds på ^Clandeveiens grøfte^Akant med ^Dsøle^A7vann til ^Dknes. Et ^Gbustehue lyste gult: Å ^Cnei, hvor ^C#dimjeg er ^Gfin! C A7-5 G D7 G Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

I ^Ggrøfta gikk en liten pjokk, som ^Cpjokker ofte ^Ggår, i ^Cvåt og skitten kjele^Adress, med ^Dgult og ^A7bustet ^Dhår. Han ^Gsatte seg i søla ned og ^Cstrakte ^C#dimut ei ^Ghand C A7-5 G D7 G og nappet opp med rot og topp sin første løvetann.

På ^Gvegen kom det mange barn, de ^Ckvidret lyst og ^Glett i^Cmens de ordnet fort og ^Aflinkt en ^Dblåveis^A7blå bu^Dkett. Og ^Gpjokken ropte: "Se på meg, hva ^Cjeg har ^C#dimfunnet ^Gher!" C A7-5 G D7 G Men barna bare lo og sa : "Så pjuskete den er!"

"Å ^Gnei så menn," sa pjokken, "jeg skal ^Cta den med til ^Gmor, så ^Csier hun at den er ^Afin og ^Djeg er ^A7veldig ^Dstor." "Det ^Gsi'r hun for å trøste deg," sa ^Cde som ^C#dimsto om^Gkring, C A7-5 G D7 G "for du er bare fire år og skjønner ingenting."

Da ^Gstabbet pjokken hjem igjen og ^Csnufset lite ^Ggrann, og ^Cblomsten hang med hue ^Aned og ^Dlengtet ^A7etter ^Dvann. Han ^Gåpnet døra sent og tungt, og ^Cplutse^C#dimlig sa ^Gmor: C A7-5 G D7 G "Å gid så fin en blomst du har - å nei hvor du er stor!"

"Du ^Gsi'r det for å trøste du," sa ^Cpjokken like^Ggla. "Å ^Clangtifra", sa mor og ^Alo. "Jeg ^Dmente ^A7det jeg ^Dsa. Det ^Galler største mor vet om er ^Cnemlig ^C#dimguttem^Gann C A7-5 G D7 G som kommer hjem og har med seg sin første løvetann."