Alf Prøysen - Å den som var en løvetann

Å ^Cden som var en ^E7løve^Ftann som ^A7sto i ^Dmskitt og ^G7søle^Cvann i ^DmBispe^Ggata ^Ctre; den ^Caller første ^E7løve^Ftann som ^A7blusset ^Dmbak et ^G7søple^Cspann i ^H7Bispegata ^Etre, så ^Amnoen kunne ^Dmplukke meg, og "^H7noen" skulle ^Cvære deg. Du ^Cfestet meg ved ^E7blusen ^Fdin og ^A7trippet ^Dmut i ^G7sol og ^Cvind, og ^Dmjeg fikk ^Gvære ^Cmed.

Jeg ^Cskulle føle k^E7roppen ^Fdin mot u^A7tsalgs^Dmstoff av ^G7muss^Celin da^Dm vi gikk ^Ggata ^Cned, og t^Cro jeg var en d^E7iama^Fnt mot ^A7blusens ^Dmtynne b^G7londe^Ckant, og^H7 alle s^Ekulle se. Din ^Amlange travle ^Dmarbeidsdag så ^H7hørte jeg ditt ^Chjerteslag, om ^Ckvelden gikk du ^E7trette ^Fskritt i ^A7trappa ^Dmopp til ^G7rommet ^Cditt, og ^Dmjeg fikk ^Gvære ^Cmed.

Så ^Cgikk du inn og ^E7vrengte ^Fkjolen, ^A7vasket ^Dmhender, ^G7hals og ^Ckinn for ^Dmsolens ^Ghete ^Cbrann. Din ^Comsorg er som ^E7kvinners ^Fflest, du ^A7hentet ^Dmdet jeg ^G7trengte ^Cmest; ett ^H7eggeglass med ^Evann. Så ^Amfår jeg plass ved ^Dmsengen din og ^H7ser på at du ^Csovner inn. Og ^Cutenfor er ^E7himlen ^Fblå, en ^A7løve^Dmtann kan ^G7lykka ^Cnå, så ^Dmover ^Gall for^Cstand.