Ole Evenrude - Ann-helen

Da^E jeg var femten ^Bår fann's det ^C#me' med langt lys^Et hår Og at ^Aho sku' bli min det ^Bdrømte jeg hver n^Eatt ^{A E}Men når jeg prøvde å ^Bfå kontakt fik^C#mk jeg et blikk fylt a^Ev forakt Og alt je^Ag hadd^Be drømt om bare s^Eprakk ^{A E} For det b^C#mlikket synes jeg sa:^A Du er inge^Bnting, stikk av ^E Bare ^Ben blant ^C#mtusen^G#m grå ^A Så jeg gikk hjem^B og sverga ^Epå: Jeg skal ^Abli ^G#mtil ^{F#m A}noe en^E dag

^EOg ho het Ann-Helen o^Bg var så utrol^C#mig pen ^E Når jeg så no^A'n holdt ho følte ^Bjeg meg bånn ^{E A E}For det var så vondt ^Bå se alle andr^C#me greie d^Eet: Holde^A det som br^Bant meg i sin ^Ehånd Og på mam^C#mmas kjøkkenbo^Ard skrev jeg t^Bekster, så mange ^Eord Alle han^Bdla^C#m om henn^G#mes ne^Ai og om å k^Bomme seg no'n v^Eei Om å ^Abli ^G#mtil ^F#m no^Ae ^E en dag ^A

^DTi'a har^A gått, s^Bnart dro jeg avs^Eted Har ^Bvært^C#m omkring^G#m, smakt ^Asuksess Det har gått opp^B, det har gått ^Ened ^{A E} En drøm ^Dhar blitt sann n^Aår salen roper h^Bøyt ditt navn ^E Så se^Br du e' ^C#mblan^G#mt tusen^A grå Ho va'kke^B noe! Stolt som^E få ^A

^EMen da jeg var femten^B år fann's det^C#m e' med langt lyst hå^Er Som f^Aikk meg til å fø^Ble meg så g^Erå ^{A E}Den gangen virka det ^Bså trist, men det ^C#mgikk jo bra til s^Eist For hadde^A ho tatt meg da ville jeg ^Bfortsatt vært^E der nå ^{A E} Du er nok^C#m enig med meg i det,^A å føle seg grå^B får no'n ti^El å se At dem er et l^Bedd^C#m og inge^G#mn lenke^A Og derfor fi^Bkk ho meg til å te^Enke: Jeg skal bli ti^Al n^G#moe, ^{F#m A A}bl^G#mi til ^F#mnoe, ^{A A}bli ^G#mtil no^F#me ^A en^E dag