Autoscroll
1 Column 
Text size
Transpose 0
Lykkeliten
Da lykkeliten kom Ftil verden, vaGmr alle himlens sC7tjerner tent F De blinket, lykke til på ferGmden, som til en gamC7mel, god bekjentF C7 F F7 B(Gm6) A Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små De stod og hviskFet om den lille, som i sin lyseGm vugge lå C7 F
Slik kom da lille lykkeliten til et av verdens minste land Og skjønt han va'ke store biten, så var han dog en liten mann Han hadde mørke, brune øyne, og håret var så sort som kull Han lå og skrek det første døgnet, men han har store smilehull Han har så sterke, faste never, og slike silkebløte kinn Og i en silkeseng han lever, der har han også ranglen sin Det er hans verden nu så lenge, det aller første år han har Og han vil ingen større trenge, før han det første skrittet tar Til livets ære skjer et under, i alle land hver dag som går Ja, i ethvert av de sekunder, som men'skehetens klokker slår Men ingen vet og ingen kjenner, den vei ditt lille barn skal gå Og ingen vet hva skjebnen sender, av lyse dager og av grå Men lykkeliten kom til verden, og da var alle stjerner tent Det lovet godt for fremtidsferden, det var et tegn av skjebnen sendt Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små De stod og hvisket om den lille, som i sin lyse vugge lå