Anita Skorgan - I denne julenatt

Du ^Bkjenner at tiden er n^Eå. Du v^Bet det, men tør du å ^Egå? Se,^F# du har stjerner over de^Eg! De g^C#mir deg kraft og mot, og lyser f^Bor di^F#n fot

Du^D aner at veien blir l^Gang. Du g^Dråter, men hører en s^Gang. T^Aro, når du går en ukjent ve^Gi. Du bærer lys til jor^Emd og setter go^Dde ^Aspor.

Du lille h^Djerte, i denne ju^Glenatt. Gir du oss t^Emrøst og g^D/F#lede og fre^Ad. Nå kan vi j^Duble, i denne jule^Gnatt. For med d^F#it m^Bmot, vår ve^Enn, har d^Emu gitt oss h^Aåp igjen^D.

Så ser^D du at himmelen blir ^Gblå. Det g^Dir deg mer kraft til å^G gå. Dr^Aøm, om en dag da alt blir g^Godt. Du vet at det du ^Emgjør, kan åpne håpe^Dts ^Adør.

Du lille^D hjerte, i denne ^Gjulenatt. Gir du oss t^Emrøst og g^D/F#lede og fre^Ad. Nå kan vi j^Duble, i denne jule^Gnatt. For med d^F#it m^Bmot, vår ve^Enn, har d^Emu gitt oss h^Aåp igje^Fn.

Vi ^Bbstår i lysets prakt, og^A kjenner håpets m^Dmakt, ^Cslik vi har f^Bbremt^Aid s^Gkapt. ^A#Julest^F#mjern^Bme, ^A for^Gteller oss i natt, ^F#mvi skal f^Bminne alt det go^Emde vi har ^Atapt.

D^Du lille hjerte, i^G denne julenatt. Gir du oss t^Emrøst og g^D/F#lede og fre^Ad. Nå kan vi j^Duble, i denne jule^Gnatt. For med d^F#it m^Bmot, vår ve^Enn, har d^Emu gitt oss h^Aåp igjen^D.